Manglende respekt for heltidsstudenten?

NB: Først publisert hos Norsk Psykologforening

Forutsigbarhet, etterrettelighet og respekt for inngåtte avtaler er elementære premisser i arbeidslivet. Som student ser man ikke ut til å kunne forlange dette.

Uforutsette hendelser opptrer som kjent uten forvarsel. Barn får diaré, bilen svikter, sykkelen punkterer eller bikkja må til dyrlegen. Begravelser og sykmeldinger. I veldig mange tilfeller er det helt naturlig og forståelig at man ikke kommer på jobb, at møter flyttes eller planer utsettes.

En arbeidstaker mindre på jobb innebærer at oppgaver ikke blir gjort, eller at noen andre må gjøre disse oppgavene. Slike personalutfordringer finner vi i absolutt alle foretak hvor mennesker er avhengige av hverandre. På universitetet ser imidlertid problemene ut til å komme igjen og atter igjen: Når timeplaner revideres for tredje eller fjerde gang og forelesninger med obligatorisk oppmøte danser rundt på kalenderen, blir det vanskelig å planlegge dagene.

En myte

Heltidsstudenten er en myte. Dette er først og fremst et økonomisk anliggende og en konsekvens av politisk uvilje til å endre dagens ordning med studiestøtte. Når Lånekassens utbetalinger heller ikke tar hensyn til prestasjonene blir problemet enda større. Hardtarbeidende studenter som leser 7,5 time hver dag hele uken, med sikte mot toppkarakterer, mottar akkurat like mye i lån og stipend som de med tilsvarende timeantall på lesesalen i løpet av hele semesteret. Akademisk udugelighet premieres.

Majoriteten av norske studenter har imidlertid deltidsjobber og jakter vakter ved den lokale kafeen, sykehuset eller klesbutikken slik at husleien, og en pils eller tre, kan betales. I 2008 klarte kun 6 % av studentmassen seg uten yrkesinntekt, og fåtallet er derfor på skolen 37,5 timer i uka. Det lønner seg simpelthen ikke, om man skulle ha et valg i det hele tatt.

På nåde

Studenter er arbeidstakere på nåde og i de største studiebyene er det ikke uvanlig med flere hundre søkere på en lavtlønnet vikarstilling. Da tar det seg dårlig ut å skulle kansellere vakter man er oppsatt på, i god tro om at det var undervisningsfri den dagen.

Jeg minnes lærere på ungdomsskolen som låste døren når timen begynte. Jeg har forståelse for at professoren som avbrytes midt i tankerekken, når studenter ramler inn et kvarter for seint, i blant ønsker å låse døren. Det handler om respekt for hverandres tid – men det skal være en gjensidig form for respekt. Når det sitter 60 uvirksomme studenter i forelesningssalen og venter i en halvtime, er det naivt å tro at det ikke betyr noe. Studentens tid er like verdifull som forelesers tid.

Forutsetter respekt

Arbeidstakere i Norge velger i stor grad hvor de ønsker å tjene til livets opphold. Om sjefen er kjip eller julebordet blir en katastrofe kan man faktisk finne seg noe annet å gjøre. Studenter er i mye større grad prisgitt innholdet i den utdannelsen man har valgt. Det koster dyrt å ombestemme seg. Spesielt gjelder nok dette lange, prestisjetunge utdanningsløp som sivilingeniør, medisin og psykologstudiet. Når studenten likevel har gjort sitt, ofte lite lønnsomme, valg om høyere utdanning, må dette respekteres. En slik respekt forutsetter gjensidig etterrettelighet, presist oppmøte, grundig forarbeid, god informasjonsflyt og aktiv deltakelse.

Jeg lover å behandle studiet mitt som et heltidsstudium, lik en fulltidsjobb, den dagen universitetet, foreleserne, norske politikere og Lånekassen gjør det samme. Frem til da så er jeg avhengig av at tiden min respekteres som det den er, nemlig en begrenset ressurs.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s