På tide med forskerlinje for psykologstudentene

Psykologutdanningen i Norge følger den såkalte scientist-practitioner modellen og skal gi skolering i både forskning og i klinikk. Dette er utgangspunktet som skal gjøre psykologer i stand til å følge evidensbasert praksis, altså tilby den til enhver tid beste behandlingen som forskning understøtter. Det er imidlertid grunn til å spørre om det allerede i utdanningen skapes et gap mellom forskning og praksis. Et gap som kan bøtes på ved å innføre en forskerlinje for profesjonsstudiet i psykologi.

Tidsskriftet for Norsk psykologforening (TNPF) er urolige for at «avstanden mellom psykologien som vitenskap og psykologien som profesjon øker». Psykologens bidrag til tidsskriftet er ofte historier fra praksis fremfor akademisk forskning og den kliniske virksomheten omtales ofte som et håndverk eller en kunst,  fremfor evidensbasert eller standardisert. I sin doktorgrad fra 2013 poengterer Marianne Villabø nettopp behovet for at klinikere må bruke forskningen i større grad. Dersom klinikk får forrang foran empiri i yrkesutøvelsen, er det fornuftig å rette blikket mot hva vi kan gjøre med generasjonen som skal skape fagfeltet i årene som kommer. Om det er slik at gapet mellom teori og praksis får rotfeste i utdanningen blir det vanskelig å tette dette senere og vi risikerer at det skapes en kultur hvor man må velge forskning eller klinikk.

Fra normal til abnormal

Når jeg i retrospekt ser på hvordan utdanningsløpet er lagt opp og hvordan studentene responderer på det, er jeg ikke overrasket over beskrivelsen i TNPF. I begynnelsen var normalpsykologien min kunnskapsbase. Klinisk pasientbehandling var riktignok forlokkende, og mange ventet spent på internklinisk praksis og klinisk skolering, men samtidig var jeg overbevist om at det ble mer enn nok tid til å finslipe teknikker til bruk i terapirommet senere i yrkeslivet. Teori hadde sin naturlige plass i studiet.

Overgangen ble imidlertid bråere enn forventet. Teorier ble erstattet med retningslinjer, håndbøker med møteøyeblikk og lesesalen med enveisspeil. Lesingen ble orientert mot guider, manualer og konkrete råd. Hvis det ikke kunne overføres til terapirommet, var det heller ikke nyttig å lese. Jeg tviler på om denne pragmatismen blir mindre i møte med konsultasjonskrav og fulle timebøker. Det tar vel tid å integrere teori og praksis?

Forsker eller kliniker?
I 2013 var det en liten meningsutveksling i Morgenbladet om psykologutdannelsen. Kai Leitemo ønsket en separat forskerlinje, atskilt fra den klinisk orienterte utdannelsen. Masterstudentene Madeleine Dalsklev og Karen Eimot støttet Leitemo og bad profesjonsstudentene holde seg til klinikken. Instituttleder Kjetil Sundet valgte å fremheve praksisnær undervisning som en viktig kunnskapskilde, og fikk med seg profesjonsstudentene i sin støtte til scientist-practioner-modellen.

Det er liten tvil om at masterutdanningen i større grad enn profesjonsutdanningen er orientert mot forskning. Samtidig er det ingen masterutdanninger som eksplisitt handler om klinisk forskning og anektodisk evidens tilsier at få velger dette.  Vi kan ikke la klinisk forskning bli overlatt til de uten profesjonstilhørighet og praksisnærhet, fordi de ikke har de samme forutsetningene for å utvikle klinisk relevante hypoteser. De har ikke valgt en helsefaglig profil på sin utdannelse og bør derfor få beholde sin valgfrihet. Når profesjonsstudentene kun får et semester til rådighet for å forske, og begrenset med veiledere i kliniske emner kan vi ikke forvente at det dyrkes frem forskerspirer.

Hjelper stipendene?
Erkjennelsen av at den kliniske forskningen faller mellom to stoler, er ikke ny. Siden 2013 har Psykologisk institutt ved NTNU utlyst stipend til profesjonsstudenter som vil  forske. De ønsker oppgaver som er mer omfattende og ambisiøs enn hovedoppgaven i studiet. Jeg frykter tiltaket, som jo er godt, er for dårlig markedsført. Under ledelse av Universitet i Bergen har prosjekt dobbelkompetanse i psykologi i mer enn ti år gitt et knippe ferdigutdannede kandidater mulighet til å kombinere doktorgradsarbeid og samtidig anskaffe seg spesialistkompetanse i psykologi. Kun 14 kandidater hadde i 2013 oppnådd en slik dobbelkompetanse. Samtidig har vi 7000 psykologer som forventes å nyttiggjøre seg av den beste forskningsbaserte kunnskapen tilgjengelig. Tiltakene bør derfor være mer kjent og favne flere.

La oss inspirere av medisinstudiet
Medisinstudiet tilbyr en forskerlinje som består av ett års fulltidsforskning og to år på deltid. Belønningen er at man kommer halvveis til doktorgrad og 150 000 i stipend. Det viser seg at programmet ser ut til å funke:  Steinar Hunskaar og kolleger fant økt rekruttering til medisinsk forskning og at hele 80 % av de spurte ønsket å ta doktorgrad etterpå. Fra starten i 2002 til første evaluering fire år senere hadde de rekruttert 265 forskerlinjestudenter. Det er mye arbeid, men de som er villig til å gjøre en innsats får privilegiet med å jobbe med flinke folk sier tidligere forskerlinjestudenter til Adresseavisen. Her tror jeg vi er inne på noe sentralt; studenter er sulteforet på kyndig veiledning og professorkontakt.

Incentivene kan vi kopiere til psykologisk institutt. Innholdet i studiet må selvfølgelig tilpasses; der medisin trenger mer basalforskning, kan vår versjon stille krav om klinisk orienterte problemstillinger. Få har større nærhet til oppdatert teori, og ikke minst tid til å sette seg inn i den, enn nettopp studentene. I tidlige teoritunge år skapes fundamentet til å drive og forstå forskningen og i den kliniske praksisen kommer ideer til hypoteser og forskningsspørsmål. I dag må profesjonsstudentene ved NTNU vente et år før de godskrives stakkarslige 30 studiepoeng for en hovedoppgave. Et tilbud om en klinikknær forskerstilling med tett oppfølging fra veileder, vil kunne gi ivrige studenter muligheten til å sy vitenskap og praksis sammen i mye større grad.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s