Lys opp i terapirommet

NB: Først publisert i Bergens Tidende 
I en forlengelse av debatten Hilde Sandvik innledet i Bergens Tidende, skriver psykolog Eirik Paulsen Walderhaug om virksom psykoterapeutisk behandling i Norge. For mye psykologisk behandling foregår uten tilstrekkelig evidens mener han. Derfor er det på tide at samtaleterapi måles på det som virkelig betyr noe, nemlig kvalitet.
I et intervju med Morgenbladet uttrykte Sandvik et ønske om en faglig debatt. Den bør etter mitt skjønn handle om terapimetoder, offentlige tilskuddsordninger, helsepolitikk og ikke minst pasientsikkerhet. Med Walderhaugs innlegg er vi et skritt nærmere Sandviks ønsker. Jeg deler Walderhaugs bekymringer for at terapeutens preferanser får avgjøre hvilken behandling pasientene mottar. Etter snart fullendt psykologutdanning er jeg heller ikke overrasket. Det er et mylder av terapimetoder. Enkelte hevder det mellommenneskelige møtet kan være kurativt i seg selv. Andre forherliger manualer og teknikker.
Et offentlig ansvar at vi spør brukerene
Det er utvilsomt mye rart som dokumenteres i det offentlige helsevesen. Kvaliteten på arbeidet derimot, mangler vi gode nok mål for. Vi vet for lite om hva som skjer i landets terapirom. Dette er et potensielt problem for pasientsikkerheten i psykisk helsevern. Jeg har ingen mistro til mine fremtidige kolleger, men vi vet at mange benytter metoder med tynt evidensgrunnlag. Samtidig er det friske diskusjoner om hva god evidens er. Mens terapeuter er opptatt av å diskutere fag, må politikere, beslutningstakere i helsesektoren og tilsynsmyndigheter utarbeidet et system for å kvalitetssikre behandlingen som gis. Et åpenbart forslag er å spørre pasientene, slik psykolog Birgit Valla tar til orde for.
Frodig uenighet
Dersom fagfeltet skal beholde sin integritet er vi avhengige av å bli sett i kortene i blant. Vi skal tåle debatt og være nysgjerrige på våre kritikere. Som kommunepsykolog Heidi Tessand skriver: «Når noen spør om effektivitet, bør vi undersøke måten vi jobber på, ikke irritere oss over spørsmålet». Sandvik skriver om henvendelser fra fagfolk, pasienter og pårørende som viser at ikke alle er enige med Finn Skårderud. Naturligvis er ikke alle Skårderuds disipler. Faktisk inneholder psykologifaget og psykoterapifeltet mye god, stimulerende uenighet og vi er langt unna å konkludere om årsak og behandling av alle psykiske lidelser. Derfor ville jeg vært mer bekymret om Sandvik opplevde skråsikkerhet og fravær av uenighet, i et fag i rivende utvikling.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s