Luke 10.: Psykologien i markedet

Også publisert i Dagens Næringsliv

Jeg har stor respekt for finansfolk og for økonomifaget. I blant smugleser jeg i finansaviser og økonomiblader. Slik har jeg på avstand betraktet hvordan mitt fag, psykologi, blir omtalt og anvendt. Det er tidvis en forvirrende opplevelse. La meg illudere ved hjelp av noen sitater.

Først ute er Statoils sjeføkonom, Eirik Wærness. Til DN sier han: » – Det er mye psykologi, mye papirhandel og mye rart i markedet som bidrar til å frikoble spotprisen akkurat nå fra fundamentale forhold. Det vil du se fremover også».  Det er altså oljeprisen som er tema, og økonomen opplever at det er vanskelig å predikere hva som skjer. La oss gå videre til Nordea og en annen sjef, Leif-Rune Husebye Rein. Han har fått den utakknemlige jobben med å forklare til Hegnar.no om kursutviklingen på Oslo børs i finanskriseåret 2008. » – I det korte bildet er det veldig vanskelig å si hva som skjer, og det ville være useriøst å spå om bunnen er nådd eller ikke». sier han. Konsekvensen av denne uforutsigbarheten er at mange kommer til å selge seg ut. Dette, forteller Rein, «påvirker psykologien i markedet». Det tegner seg et bilde av psykologien i markedet som noe veldig ukontrollerbart.

Ett av områdene jeg har forstått det er svært mye psykologi i markedet, er boligmarkedet. Denne gangen er DNB Eiendom representert i Dagens Næringsliv ved direktør Terje Halvorsen. Han konkluderer:  «- Den største usikkerheten er psykologien i markedet».

Hva er det egentlig disse sjefene mener? Hva er psykologien i markedet? Hvis jeg legger godviljen til tipper jeg det handler om hva folk gjør. De forsøker kanskje å beskrive hva spekulanter, investorer og boligkjøpere gjør, deres atferd, i møte med økonomiske kriser, svingninger eller utfordringer. Problemet er at denne psykologien later til å være uforutsigbar, ukontrollerbar og til en viss grad uforståelig. Et helt fagfelt er plutselig redusert til å være synonymt med «dette forstår vi ikke». Hvis dette er tilfelle, har psykologifaget et alvorlig omdømmeproblem blant økonomene. Videre, så har økonomene et alvorlig kompetansehull hva gjelder psykologi.

La oss sammen fastslå det en gang for alle: mange sider ved mennesket forstår vi ikke, enda. Vi vet ikke hvorfor vi sover, hva bevissthet er, eller hvorfor noen blir psykotiske. Likevel finnes psykologifaglige teorier, data og gode forslag til forklaringer på fenomenene vi ikke fullt ut forstår. Behandlingen av en psykotisk pasient innebærer ikke å si til pasienten, du forstår, det er psykologien i hodet ditt som er problemet. Presisjonsnivået som utvises når overnevnte økonomer snakker om psykologi, er urovekkende dårlig. Mangelen på vitenskapelige lovmessigheter kan heller ikke unnskylde slik lemfeldig språkbruk.

En av fagets virkelige styrker ligger i den systematiske avvisningen av mennesket som grunnleggende rasjonelt og fornuftig. I dag kjenner vi til skjevheter i tenkningen vår. Vi vet at holdninger og atferd ikke alltid henger sammen. Vi vet hvordan mennesker oppfører seg i møte med usikkerhet. Denne kunnskapen har kommet til på vitenskapelig vis og gir oss muligheten til å predikere og forutsi atferd man før trodde var tilfeldig. Mye av dette arbeidet kan vi takke nobelprisvinner i økonomi, psykolog Daniel Kahneman for.

Ved å bruke forenklede, overflatiske beskrivelser om «psykologien i markedet» signaliserere landets økonomer manglende forståelse for psykologifagets betydning.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s