Kan personlighets-vansker
bli bedre av samtaleterapi?

Vår personlighet er et uttrykk for hvordan vi konsekvent opplever oss selv, omverdenen, og forholder oss til andre mennesker. Vi alle har unike personlighetstrekk - noen av oss er ekstroverte og trives i selskap, mens andre foretrekker å være mer tilbaketrukne og verdsetter kjente omgivelser og situasjoner.

Slike utfordringer med personligheten blir vanligvis synlige i ungdomsårene og kan fortsette inn i voksenlivet. I enkelte tilfeller kan de også utvikle seg etter ekstremt stressende livshendelser som voksen.

Personlighetsvansker kan påvirke ditt daglige liv betydelig, som et resultat av hvordan du ser på deg selv, andre og verden rundt deg. Slike vansker kan ha negative effekter på forskjellige aspekter av livet ditt, som din skolegang eller jobb, din fritid, og dine relasjoner med familie og venner. De kan ofte spores tilbake til din ungdomstid eller ha vart over en lang periode. Disse vanskelighetene kan ikke bare tilskrives andre psykiske lidelser, rusmisbruk eller en annen medisinsk tilstand.

Å forstå din egen problematikk kan gi innsikt i de utfordringene du står overfor, og er viktig for å kunne gi deg tilpasset behandling.

Personlighetsvansker kan være knyttet til hvordan du opplever deg selv og dine interaksjoner med andre. Kanskje er du usikker på din egen identitet, eller har lav eller ujevn selvfølelse. Kanskje sliter du med å håndtere dine følelser, med det resultat at du enten føler for mye eller for lite. Det kan være utfordrende å sette deg personlige mål, og enda mer utfordrende å nå dem. Verdiene som styrer dine mål kan være ustabile, og din evne til selv-refleksjon kan være begrenset.

Du kan også ha utfordringer med å forstå og akseptere andres perspektiver eller motivasjoner, spesielt når de avviker fra dine egne. Du kan streve med å forstå hvordan din egen oppførsel påvirker andre, og det kan være vanskelig for deg å etablere eller vedlikeholde nære, trygge og langvarige relasjoner.

Blant disse problemene kan du kjenne deg igjen i en følelse av lav eller ustabil selvfølelse, en manglende følelse av identitet, vanskeligheter med å kontrollere dine følelser og impulser, eller kanskje gjentatt selvskading og selvmordsforsøk. Kanskje finner du det vanskelig å finne mening i livet, eller å forfølge både kort- og langsiktige mål. Det kan være at du strever med å fastsette og følge sosiale normer, eller at du har vanskelig for å vurdere deg selv som individ.

I dine relasjoner med andre kan du kjenne deg igjen i konflikter, en tendens til sosial unngåelse, vanskeligheter med å forstå andres perspektiv, eller vanskeligheter med å ha flere perspektiver på sosiale hendelser. Kanskje finner du det utfordrende å forstå hvordan din egen oppførsel påvirker andre, eller å etablere og beholde nære relasjoner. Kanskje strever du med å opprettholde gjensidighet i relasjoner, eller kanskje dine relasjoner med andre er fylt med konflikter.

Personlighetsutfordringer kan være til stede hvis:

  • Du har problemer med å fungere i hverdagen på grunn av din egen oppfatning av deg selv, andre, og verden rundt deg.

  • Disse problemene har negative virkninger på ulike aspekter av livet ditt, som for eksempel på skole eller jobb, i din fritid, eller i relasjonene dine med familie og venner.

  • Disse problemene har vært vedvarende siden tenårene, eller har vart i flere år


“Maria”

Maria er en 33 år gammel advokat, en rolle som krever styrke og selvsikkerhet, men under overflaten strever hun med usikkerhet og følelsesmessig ustabilitet. Hun har alltid hatt en rekke kortvarige relasjoner til menn, noe som har gjort henne mer sårbare for følelsen av å bli avvist.

Maria har tendensen til å tolke nøytrale eller små negative hendelser som sterk avvisning, noe som ofte fører til at hun reagerer med sterke negative følelser, som tristhet, sinne eller angst. I noen tilfeller kan disse sterke følelsene føre til impulsiv atferd, som overdreven drikking eller selvskading. Etter slike episoder, skammer Maria seg ofte og føler en dyp sorg over hennes manglende evne til å håndtere følelsene sine på en sunn måte.

Maria's indre kamp kan forstås som symptomer fra en emosjonell ustabilitet med unnvikende trekk. Hun har en usikkerhet rundt sin egen identitet, og har en tendens til å ha vekslende selvbilde, som kan være enten unormalt lavt eller unormalt høyt, avhengig av situasjonen. Hun strever også med å regulere sine egne følelser, noe som ofte fører til sterke og uforutsigbare følelsesmessige reaksjoner.

Etter å ha startet i terapi, begynte Maria å forstå sine mønstre og utfordringer bedre. Hun forstår mer av hennes frykt for avvisning og selvopplevelse påvirker hennes relasjoner og atferd. Hun har lært å identifisere og håndtere sine sterke følelsesmessige reaksjoner på en mer hensiktsmessig måte, og å forstå hvorfor hun reagerer som hun gjør.

Nå, med denne nye forståelsen, kan Maria bedre håndtere sine egne følelser. Hun er i stand til å gjenkjenne når hun begynner å føle seg avvist, og kan dermed bedre håndtere disse følelsene uten å ty til selvdestruktiv atferd. Dette har tillatt Maria å bygge mer stabile og sunne relasjoner, og hun har nå vært i et forhold i to år, noe som er en stor forbedring for henne. Hun har også begynt å ta seg selv mer på alvor, og er nysgjerrig på sine egne følelser, noe som har forbedret hennes selvforståelse og selvtillit.


“Erik”

Erik er en 39 år gammel dataanalytiker, et yrke som krever teknisk dyktighet og fokus, men han har alltid kjent en ubehagelig følelse av å være misforstått og alene, selv blant kolleger og venner. Hans dyktighet på arbeidsplassen skjuler en indre kamp, en kamp som ligger i hans sårbarhet og usikkerhet, som stammer fra det vi kan anse som sårbar narsissisme.

Erik har en tendens til å tolke nøytrale eller små negative hendelser som sterkt kritiske. Han kan føle at hans verdi som person er avhengig av hans prestasjoner og hvordan andre oppfatter ham. Dette fører til konstant selvkritikk og en følelse av utilstrekkelighet. Han er svært følsom for kritikk, og kan reagere med sinne eller tilbaketrekking hvis han føler seg fornærmet.

Denne sårbarheten gjør at han ofte føler seg misforstått og alene, selv når han er omgitt av mennesker. Han strever med å skape dype, meningsfulle relasjoner, fordi han konstant er redd for å bli avvist eller kritisert. Erik har også en tendens til å idealisere andre, noe som ofte fører til skuffelse når de ikke lever opp til hans urealistiske forventninger.

Etter å ha startet terapi, har Erik lært å gjenkjenne og forstå disse mønstrene. Terapien har hjulpet ham til å forstå sin egen frykt for avvisning og hans behov for bekreftelse fra andre. Terapien har også hjulpet ham med å forstå hvordan hans ideer og forestillinger om andre kan være basert på hans egne frykter og forventninger, heller enn den andre personens faktiske oppførsel eller intensjoner.

Nå er Erik mer oppmerksom på sine egne reaksjoner og følelser. Han har lært seg å ta et skritt tilbake og reflektere når han begynner å føle seg fornærmet, i stedet for å reagere umiddelbart. Han forstår at hans selvfølelse ikke er avhengig av andres godkjenning, og at det er greit å være uenig med andre uten at det betyr at han er mindre verdt. Denne forståelsen har hjulpet ham å utvikle mer stabile og meningsfulle forhold, både på jobben og hjemme.

 

Milde, moderate eller alvorlige problemer?

De aller fleste mennesker har ett eller flere problematiske trekk i sin personlighet. Vi kan snakke om personlighetsvansker eller personlighetsforstyrrelser. Men det er stor forskjell hvor alvorlige disse problemene er.

Vi er nå på vei inn i en mye mer moderne diagnostikk av personlighetsproblemer hvor kompetente terapeuter skal vurdere alvorlighet. Enkelt sagt kan du ha en mild, moderat eller alvorlig personlighetsproblematikk:

  • Mild personlighetsforstyrrelse: Her er det noen vansker med personlighetsfungeringen, men personen er generelt i stand til å fungere i de fleste livssammenhenger, selv om det kan være noen områder hvor fungeringen er nedsatt.

  • Moderat personlighetsforstyrrelse: Vanskene med personlighetsfungeringen er mer uttalte og gjennomsyrer flere livsområder. Personer med moderat personlighetsforstyrrelse kan ha problemer med å fungere adekvat i flere sammenhenger, som arbeid, relasjoner, eller sosiale situasjoner.

  • Alvorlig personlighetsforstyrrelse: Her er personlighetsfungeringen betydelig nedsatt, og personen har store vansker i mange eller alle livssammenhenger. Dette kan inkludere konstante konflikter med andre, hyppige kriser og/eller problemer med impulsstyring.

Det er viktig å merke seg at alvorlighetsgraden av en personlighetsforstyrrelse ikke bare handler om antall symptomer, men også om hvor stor innvirkning disse problemene har på personens liv. En person kan ha mange personlighetstrekk som er problematiske, men hvis de ikke forårsaker funksjonsnedsettelse eller subjektivt ubehag, ville de ikke nødvendigvis klassifiseres som en personlighetsforstyrrelse.

I privat psykolog-behandling hører milde og moderate problemer fint hjemme. Det kan være nyttig med gruppebehandling også.

Mer alvorlig problematikk skal, etter mitt skjønn, behandles i offentlige psykisk helsevern. Fortrinnsvis på en spesialisert klinikk. Ofte er dette gruppeenheter.