Selvmordstanker og tanker om å ikke ville leve lengre
Selvmordstanker er et tema som ofte er omgitt av stigma, tabuer og frykt. Men det er også et emne som vi ikke kan ignorere, fordi det påvirker mange mennesker på et eller annet tidspunkt i livet.
Hvis du noen gang har følt at du ikke orker å leve lenger, er det viktig å vite at du ikke er alene. Mange opplever forbigående tanker om å gi opp, ofte som et resultat av overveldende følelser eller situasjoner. Disse følelsene kan være ekstremt skremmende, men det er viktig å huske at de er forbigående og kan håndteres med riktig hjelp og støtte.
Det er også viktig å forstå at selv om disse tankene kan føles overveldende, er de ikke et tegn på svakhet. De er en reaksjon på stress, smerte eller tap. Det er en måte å håndtere overveldende følelser eller situasjoner på.
Jeg er engasjert i temaet selvmord og selvmordsforebygging.
I Aftenposten skrev jeg og min kollega Jannike Isaksen om forventninger til å forutsi selvmord.
I VG har jeg skrevet om uverdige antiselvmordskontrakter.
Jeg har også skrevet i Aftenposten fem myter om selvmord.
Hva er riktig hjelp når?
Å vurdere selvmordsrisiko
Selvmordstanker kan variere i intensitet og alvorlighet, fra sporadiske tanker om at livet kanskje ikke er verdt å leve, til mer konkrete planer om hvordan og når man skal avslutte sitt eget liv. Det er viktig å anerkjenne denne forskjellen, fordi type og intensitet av tankene kan gi en indikasjon på det umiddelbare behovet for hjelp.
Forbigående selvmordstanker er noe mange mennesker opplever i vanskelige perioder. Kanskje 1 av 20 personer opplever dette i løpet av livet. Dette kan manifestere seg som tanker om at det ville være bedre å ikke være i live, eller fantasier om å forsvinne. Selv om disse tankene kan være skremmende, er de som regel forbigående, og kan håndteres med riktig støtte og terapi. De aller fleste som tenker slik ønsker først og fremst en endring i livet. Det finnes heldigvis hjelp.
På den andre siden, hvis du har mer konkrete planer om selvmord, eller hvis du aktivt forbereder et selvmordsforsøk, er dette en akutt nødsituasjon. Det er svært viktig å søke hjelp umiddelbart i disse tilfellene:
Nødnummer 113. Ved akutt fare, ring 113. Ring heller en gang for mye.
Legevakt 116 117. Når problemet ikke er livstruende, men heller ikke kan vente til du får kontakt med fastlegen i åpningstiden.
Fastlege. Bestill time. De aller fleste leger er gode til å vurdere hva som er riktig vei videre.
Akutteam på ditt nærmeste Distriktspsykiatriske Senter (DPS). Dette er et behandlingstilbud til mennesker i akutte kriser. Som regel har de ordinære åpningstider.
Fem myter om selvmord
1. Kun psykisk syke mennesker tar livet sitt
2. Vi bør ikke snakke om selvmord
3. Selvmordsforsøk = ønske om oppmerksomhet
4. Selvmord skjer uten forvarsel
5. Vi kan ikke hjelpe dem som har bestemt seg for å ta sitt eget liv
Hva kan vi gjøre i terapi?
Beskrive og gjenkjenne - Du får tid og rom til å uttrykke dine tanker og følelser. Jeg vil være nysgjerrig og ikke-dømmende for å oppmuntre deg til å dele dine tanker. Vi vil snakke om eventuelle uberettigede antagelser som kan være knyttet til selvmordstankene dine, som for eksempel "jeg er en byrde for andre" eller "ting vil aldri bli bedre". Jeg vil utfordre disse antagelsene på en skånsom og støttende måte, for å hjelpe deg å se ting fra ulike perspektiver.
Forstå og forklare - Vi vil prøve å knytte selvmordstankene til dine følelser, både de som utfolder seg her-og-nå i terapitimen, og de generelle følelsene du opplever. Vi vil også vurdere hvordan dine relasjoner og nylige hendelser kan påvirke dine selvmordstanker. Hovedmålet i dette trinnet er å hjelpe deg å få en dypere forståelse av dine tanker, følelser og opplevelser, for å kunne se hva som kan ligge bak selvmordstankene.
Legge en plan - Når vi har en bedre forståelse av din opplevelse, vil vi sammen lage en plan for hvordan vi kan håndtere selvmordstankene dine i terapi. Planen vil bli tilpasset dine individuelle behov, og kan omfatte ulike tiltak for å håndtere sterke følelser, tilnærminger for å utfordre et negativ selvbilde/selvfølelse, og strategier for å håndtere vanskelige situasjoner.
Noen ganger vil “krisen” være avblåst etter noen få timer, andre ganger legger vi en plan for videre behandling hos meg eller en henvisning til offentlig psykisk helsevern.
Pårørende og veiledning - Partnere, familiemedlemmer og andre kan bli svært urolige av å vite at noen de er glade i har tanker om å ikke leve lengre.
Jeg tilbyr individuelle samtaler til pårørende hvor vi kan diskutere følelser, bekymringer og tanker rundt situasjonen. Dette gir pårørende en mulighet til å uttrykke sin frykt og bekymring i et trygt og støttende miljø.
Jeg gir råd og veiledning om hvordan de kan håndtere deres kjære sine selvmordstanker på en effektiv og støttende måte. Dette kan inkludere veiledning om hvordan å kommunisere effektivt, håndtere kriser og støtte sin kjære i å søke og motta profesjonell hjelp.
Hva kommer selvmordstanker av?
Selvmordstanker kan oppstå av flere forskjellige grunner, og de viser seg litt forskjellig avhengig av den underliggende årsaken. Noen vanlige kategorier for årsaker til selvmordstanker inkluderer akutte kriser, vedvarende psykiske lidelser og depresjoner.
Akutte kriser: Noen ganger kan selvmordstanker oppstå som en reaksjon på en akutt livskrise. Dette kan være et plutselig tap, en traumatisk hendelse, eller en annen livsendrende situasjon. I disse tilfellene er tankene om selvmord ofte et uttrykk for overveldende smerte eller fortvilelse som kan føles umulig å håndtere. Med riktig støtte og behandling, kan disse tankene ofte løse seg når krisen blir håndtert.
Vedvarende problemer: For noen med personlighetsvansker kan selvmordstanker være en del av et mer langvarig og komplekst mønster. Disse tankene kan være en respons på intense følelser av tomhet, ensomhet, eller frykt for avvisning eller forlatelse. Sjeldent er løsningen akutte tiltak som innleggelser og liknende. I stedet kan en mer spesialisert terapi som mentaliseringsbasert terapi eller dialektisk atferdsterapi være nyttig.
Depresjon: Ved klinisk depresjon kan selvmordstanker være knyttet til følelser av håpløshet, verdiløshet og en dyp tristhet som ikke synes å løfte. I noen tilfeller kan de depressive symptomene bli så alvorlige at personen ikke lenger ser noen vei ut av smerten, og begynner å tenke på selvmord som en mulig løsning. Behandling for depresjon, inkludert medisiner og samtaleterapi, kan være svært effektivt for å redusere disse tankene.
Alvorlig psykisk lidelse. Bipolare lidelser og psykoser innebærer ofte, men ikke alltid, en høyere risiko for både selvmordstanker og selvmordsforsøk. Disse pasientene skal ivaretas i offentlig psykisk helsevern og bør ha en krise/sikkerhetsplan. Jeg tilbyr ikke behandlingstimer til slike pasienter.
Det er viktig å merke seg at disse kategoriene ikke er gjensidig utelukkende, og mange mennesker kan oppleve selvmordstanker av flere grunner. Uansett årsak, er det viktig å søke hjelp hvis du opplever selvmordstanker. Med riktig støtte og behandling, er det mulig å håndtere disse tankene og finne håp og mening igjen.